Øyutflukt
Senk skuldrene på Helgeroafergene
ØYHOPPING
Arøyene og Stokkøya
Du må ikke ha det travelt dersom du skal på øyhopping mellom Helgeroa og Langesund i sommer. Men det er det da heller ingen grunn til. Turen i rolig tempo gjennom den vakre skjærgården får deg garantert til å senke skuldrene. Slik kan du nyte øylivet til det fulle.
Og skulle du ikke senke skuldrene, vil du trolig få klar beskjed av skipperen om å gjøre det snarest.
Altmuligmann for hyttefolk og øyloffere
Skipper Erik Weel Johansen legger til kai i solfylte Helgeroa. Han har ikke tall på hvor mange ganger han har gjort det samme. Stort sett ti minutter for seint, noe han mener er en gavepakke til passasjerene.
– Hvis de ringer og spør hvor jeg blir av sier jeg de kan ta seg en. Det har de tid til og råd til, mener han.
Panorama fra MS Skjæløys seilas i øyriket mellom Helgeroa og Langesund. Ta deg tid til øyhopping i Skjærgården mellom Helgeroa og Langesund i sommer.
Erik Johansen gjør det samme som faren Øyvind gjorde før han. Kjører til Helgeroa og tilbake til øyene. Til Langesund og tilbake. Hjelper til med alt som gjøres kan av en altmuligmann.
– Ja, eller i alle fall en is, humrer kona Janne Weel Johansen. Sammen drifter de fergene som skysser fastboende og feriegjester til og fra hyttene i skjærgården mellom Helgeroa og Langesund. De er glade for at paradiset blir tilgjengelig for flere.
Erik Weel Johansen
En feststemt vennegjeng laster inn klirrende plastposer. Ute i skjærgården er en jubilant intetanende om overraskelsesfesten som er på vei utover fjorden. Skipper Erik skal frakte enda en gruppe ut til sommeridyllen. Det har vært mange spesielle turer siden han startet som fergemann 14 år gammel.
Passasjerer i Helgeroa går ombord. Helgeroaferene bruker 3 forskjellige båtstørrelser. Her den minste båten som benyttes mest utenfor sesongen.
Service til alle døgnets tider
En gang trengte en glad gjeng litt sterkere drikke. Langt etter alle stengetider, selvfølgelig. Men må man så må man. Erik visste råd og hadde kontaktene som trengtes. Jeg måtte helt til Porsgrunn for å hente det de ville ha. Men de var villige til å betale turen fram og tilbake i tillegg til drikkevarene, forteller han.
Fram til 24. juni er det taxiturer som dette som gjelder. Ekteparet Johansen kjører båtturer hele året. Det er stadig noen som skal ut til å se ut til hyttene. Og så er det jo noen fastboende. Men i sommerferien eksploderer folketallet. Erik forteller at han kjører 350 aviser ut til hytteeiere om sommeren.
Helgeroafergene står for leveringen av dagens post og aviser til bryggene i øyriket.
Fra St. Hans er det fire, faste, daglige avganger. Femti minutter med ren idyll vil ta deg innom fire små og store perler mellom Helgeroa og Langesund. Og på veien må du gjerne hoppe av i ren middelhavsk øyloffestil.
Øyinger. De kaller seg bare øyinger. Begrepet betyr fastboende på øyene mellom Helgeroa og Langesund. Nå er det ikke mange igjen av dem. 10 stykk. De fleste tilhører slekten Johansen, her representer ved Janne og Erik Johansen.
Et helt liv på øya
Janne og Erik er to av de seks fastboende på Stokkøya. Erik er født og oppvokst på øya. Han har aldri bodd noe annet sted og aldri ønsket å bo noe annet sted. Janne kommer fra en av naboøyen lenger nord og inn i fjorden, Sandøya. Der bor det ca 340 fastboende sjeler.
Det var ikke så vanskelig å bestemme seg for et liv på Arøya for Janne.
– Jeg har jo alltid vært her, som hun sier.
Mens kona gjerne tar en tur på korøvelse eller andre aktiviteter på fastlandet liker Erik seg aller aller best ute mellom holmene. Aller helst skulle han kjøpt seg sin egen øy. Men dessverre er det vanskelig:
– Det er bare én øy som er utenfor oss, men den har jeg ikke råd til. Det blir for mange millioner, gliser han. Ellers hadde jeg bosatt meg enda lenger ut, forsikrer han.
– Da hadde du vært enda mer alene, ler kona.
“Jeg tar ikke telefonen på dagtid. Det er det kona som gjør. Men ringer det på natta. Da tar jeg den alltid for da er det noen som virkelig trenger hjelp.”
Erik fører arven videre
Erik har sett det meste etter tusenvis av timer på sjøen. Han har frakta all slags varer. Og mennesker i glede og sorg. Han har fraktet skolebarn, og døde mennesker. For folk vet at de kan regne med hjelp dersom noe skjer:
– Jeg tar ikke telefonen på dagtid. Det er det kona som gjør. Men ringer det på natta. Da tar jeg den alltid for da er det noen som virkelig trenger hjelp, forteller han. Ulykker skjer, og det er ikke alt av dagens feriekjøring som imponerer veteranen:
– Det er så mye håpløse kjøring på sjøen. Jo mer de tror de kan jo værre av det. Og det er den enorme farta som ødelegger, mener han.
– Erik var sånn som kjørte alt og bar alt for gamle, forteller Janne. Dermed har det aldri vært behov for noen hjemmetjeneste ute på øyene. De klarte seg med hjelpen fra Erik og faren. Far til Erik, Øivind Johansen, gikk bort i 2019.
Det var i 1961 at faren til Erik begynte som fergeskipper i fast rute mellom Langesund og Helgeroa. Men allerede i 1956 begynte han å kjøre skoleunger fra øyene og til Helgeroa. Den gang bodde det familier med barn både på Stokkøya, Lille Arøya, Store Arøya og Siktesøya.
Selv har han kjørt båt helt siden han var fire. Da stakk han av med familiens båt. De rolige genene har nok gått i arv for historien skal ha det til at faren bare holdt et lite øye med eventyreren i sideøyet og regnet med at han ville gå tom for drivstoff og returnere etterhvert. Og ganske riktig. Slik Erik husker historien så kom han vel tilbake til hjemmet for egen regning.
Familibedriften i øyriket
– Det var bare jeg som var gæren nok til å ta over, spøker Erik. Hans egen familie har også vært med i stor grad i familiebedriften. Eldstemann har kystskippersertifikat slik aom mor Janne og far Erik. Han og broren er med på vinterarbeidet sammen med faren. Datteren på 25 år har vært fast matros. I år hadde hun egentlig lovet seg selv å ikke jobbe mer som billettør på sommerbåten. Men denne sommeren blir hun å se på fergene likevel:
– Jeg hadde sånn lyst til å være med en sommer til!
– Det er greit å ha noen i familien som jobber, for da kan du spørre når det er noe, mener Erik.
Ellers er det Erik som kjører hele døgnet hele sommeren.
– I fjor hadde vi en vikar. Det var flott. Før det kunne det gå uker uten av løsning.
– Det hjelper jo veldig med en halv eller hel dag fri, sier han.
Har du vurdert noen andre jobber?
– Nei.
Har du vurdert å bo et annet sted?
Erik ler.
– Jeg tror at hadde jeg bodd i et byggefelt tror jeg at jeg hadde blitt arrestert i løpet av tre timer. Nei, her ute er det helt fritt!
Kona skyter inn at Erik er maks tre turer inn til byen hvert år.
– Maks! Og med byen mener jeg Larvik, ler hun.
Bildene ovenfor: Hver sommer frakter Helgeroafergene mellom 10.000 og 15.000 passasjerer. Overfarten tar en time. På turen stoppes det på Stokkøya, Store Arøya, Lille Arøya, Siktesøya og Langøya.
Økonomisk spagat
Det er ikke lukrativt å drive med småskala passasjertrafikk. Mange av reglene er de samme uavhengig av om du kjører danskeferja eller Helgeroafergene.
– Vi brukte 250 000,- på kursing et år, forteller skipperen.
– Bare for å ta i tauet på en båt må du ha kurs i dag, humrer han.
– Det er klart det er krevende. Og vi kan ikke forsvare å kjøre opp billettprisene i forhold heller, utfyller Janne. Løsningen blir å være altmuligmann for hytteeiere i måneden mellom høysesongen.
For Erik består det i å være “skjærgårdens snekker og maskinentreprenør”når han har ledig tid fra rutetrafikken mellom Helgeroa og Langesund. Da går det i alt fra lekterarbeid, bryggebygging og trefelling og å holde hyttene i området i stand.
– Jeg gjør det folk ikke har tid til selv. Og da blir jeg i alle fall ikke arbeidsledig! Bare jeg snekrer litt bedre enn de jeg jobber for så blir de fornøyd, spøker han.
Rush-tid i Stokksundet. Gjennom tidene har hundrevis av folk levd her. På 50-tallet var det 80 fastboende, men antallet fortsatte å synke. Det var ikke et sted for et liv fylt av hektisk karrierejag og tidspress.
Skole på Store Arøya
Det de derimot har tatt seg råd til er å leie skolebygget på Store Arøya og sette det i stand til utleie. – Skolen sto jo bare der. Så vi sendte en forespørsel til ordføreren i Larvik om det var mulig å få bruke den. Det var ikke noe problem og nå har vi holdt på halvannet år innvendig med å sette det i stand. Det var veldig forfallent, forteller Janne. Skolen er også et samfunnshus for de 12 fastboende på Store Arøya og Stokkøya. Her har det vært feiret nyttårsaften i 25 år, jubilerer og barnebursdager.
– Jeg tror det var nyoppusset i 1994. Men deretter har det ikke skjedd noe. Jeg skulle sope i skjulet, men da forsvant gulvet, forteller Erik. Der kan det ikke ha vært noen på femti år, tror han. Nå er skolen satt i stand slik at det kan huse små og store grupper som ønsker rimelig, enkel og nostalgisk overnatting.
– Det er viktig at folk vet hva de kommer til. Det er et paradis. Men det er utedo og vann på veggen ute, understreker Janne.
Mange vil overnatte på Arøyaskolen
Fjorårets sommerferie i Norge var spesiell på den måten at nordmenn ville feriere i eget land, da det ikke lot seg å feriere i utlandet på grunn av Covid-19 situasjonen. Typiske feriesteder på Vestfold- og Telemarkkysten som stort sett er dominert av hyttefolket og campinggjester i “normale sommerferier”, ble sommeren 2020 forvandlet til en feriedestinasjon for mennesker fra hele “Østlandet”. Det resulterte i at stedene og byene på kysten av Skagerrak og Oslofjorden fikk “tidenes sommer”, både i omsetning og antall besøkende. Det samme gjaldt for Øyane, øyriket mellom Helgeroa og Langesund. Det var fullt belegg på Arøyaskolen for leie av sengeplasser og rom for turister på Store Arøya.
Arøya skole ligger få meter unna brygga på Lindteigen. Skolen ble lagt ned i 1957 og elevene begynte på Helgeroa skole. Nå leier ekteparet bygningen av Larvik kommune. Huset har sovesaler, dobbeltrom og leilighet, og leies ut til overnatting for klasser eller privatpersoner.
Janne og Erik driver utleievirksomheten i den gamle skolebygningen på Store Arøya. Bygningen som var skole fram til 1957. De siste årene er det blitt mer kjent at ekteparet driver med utleie av rom på Arøyaskolen. Mange av turistene som vil overnatte her, kommer med Helgeroafergene enten fra Langesund eller Helgeroa. Sommeren 2021 vil det nok også bli mange som vil ta “Norgesferien” på Store Arøya.
Bildene ovenfor: På Store Arøya er nå den gamle Arøyaskolen pusset opp og rigget i stand til å kunne ta imot gjester. I skolens spisesalen henger gamle minner: Bilder, innrammede avisutklipp, redskaper, gammeldagse redningsvester og fiskeutstyr.
Gunstige overnattingspriser i et herlig miljø
Sengeplassene på Arøyaskolen er både vanlige senger og køyesenger. På loftet er det blant annet en sovesal med 10 senger. Det er også noen mindre soverom for 2 personer. Her er også en leilighet med plass til to familier. Pris fra kr. 150,-
«Blomsterstua» ligger for seg selv i hagen til skolen og er en koselig 1-roms leilighet for 2 personer. Utstyrt med utslagsvask, kjøleskap, dekketøy, kaffetrakter, vannkoker og kokeplater. Pris kr. 500,- for døgnet.
Skolebygningen og Blomsterstua.
Skolebygningen brukes også til utleie for selskaper og arrangementer. Unn deg selv et opphold i historiske omgivelser og skriv deg inn på Arøyaskolen. Informasjon om utleievirksomheten på Arøyaskolen ligger på Helgeroafergenes nettsider ->
Store Arøya er noe for alle
De håper dette kan gjøre at enda flere får del i det gode livet på øya. For her på øya er det noe å gjøre for alle.
Janne snakker seg varm:
– Det er store topper å gå på. Det er noen litt vanskelige løyper, for eksempel om en vil gå til et fyr, for de som er glad i å gå litt. Det er fantastisk fint å fiske for de som er glad i det. Det er en veldig er det muligheter for der. Og så er det en veldig fin og langgrunn badestrand. Rene sydenstranda.
Så er det ferja. Den går jo fire ganger om dagen. Ta en tur til Langesund, for eksempel. Der er det mange fine restauranter, fortsetter Janne.
Og det er planer om flere tilbud til de som kommer:
– Vi håper også å få tak i kano og jolle som kan følge med skolen så kan de fiske og padle. Det er et eldorado å padle her, og vi har lyst til å lage en padlehytte til de som kommer.
